Tunge- og pulsdiagnostikk er to av de viktigste diagnostiske verktøyene i Tradisjonell Kinesisk Medisin (TKM). De brukes til å komme frem til en TKM diagnose for å kunne behandle det du oppsøker akupunktøren for. Generelt sett er tungediagnose enklere å lære, og mindre subjektiv enn pulsdiagnose. Den er mindre meridianspesifikk enn pulsen, men den viser bedre ubalansens dybde og beskaffenhet (hete, kulde etc), og den er mindre påvirket av kortvarige påvirkninger som nervøsitet. Tungen er også et verdifullt måleinstrument når man vil observere sykdommens utvikling. TKM mener  kroniske ubalanser vil påvirke tungens farge og form, samt fargen og tykkelsen på tungebelegget. En normal tunge beskrives som lys rosa, med et tynt hvitt belegg. Tungen bør ikke være for våt eller for tørr. Den skal være uten sprekker, og skal ikke skjelve når man stikker den ut. Den skal heller ikke være for lang eller for kort, heller ikke for stiv eller slapp.

Tegn på ubalanse eller sykdom i kroppen kan være rød tunge, gult belegg, tykt belegg som mozzarellaost, veldig tørr eller ha sprekkdannelse i belegg eller på selve tungen.

Tungens kliniske relevans

Nedre Jiao

Tungens base samsvarer med Nyrene, Urinblæren, Tykktarm og Tynntarm.

Midtre Jiao

Tungens sider samsvarer med Lever- og Galleblæremeridianen. I noen teorier er Galleblæren lokalisert på pasientens venstre side, og Leveren på høyre.

Midten av tungen relateres til Mage- og miltmeridianen.

Øvre Jiao

Tungetuppen samsvarer med Lunge- og Hjertemeridianen.

Forskning

Vestlig medisin har begynt å vise interesse for sammenhengen mellom kreftpasienter  og forandring i farge, belegg og struktur på tungen deres. I Desember 2002 utgaven av "Acupuncture Today" er der en interessant artikkel som omhandler en forskningsstudie utført ved Pittsburg medisinske senter. Forskere har begynt å ta bilder av pasientenes tunger for å se om inspeksjon av denne kan avdekke tidlige stadier av tykktarmskreft.